Gårdene som ble sammenlignet

Det er året 2022 som er sammenlignet. To av gårdene er fra Østlandet, to fra Vestlandet og en fra Trøndelag. Alle gårdene har løsdriftsfjøs, robotmjølking og de har gode resultater i fjøset. Fire av gårdene tar tre slåtter mens den femte tar fire. Men særlig en av gårdene i sammenligningen skilte seg ut i positiv retning. Litt spesielt er at denne gården både hadde lavest melkeproduksjon, minst avdrått pr. ku og også kaldest klima av de fem gårdene. Gården ligger i Øvre Rendalen fem mil sør for Tynset

Gården Ustu Haugset

Ustu Haugset drives av ektefellene Gunn Randi Finstad og Gjermund Mogstad. Det er Gunn Randi som er fra gården. Gjermund kommer fra Surnadal på Nord Møre. Paret tok over drifta i 1998. De bygde på fjøset i 2009, og 10 år seinere satte de inn melkerobot. Melkekvota er 245 000 liter, men produksjonen i år nærmer seg 300 000. Til tross for beliggenheten i Østerdalen tar gården i dag tre slåtter på det meste av jorda. Det har de gjort siden 2021. Da skjedde en endring i drifta.

– Vi sa opp leiekontrakt på 150 dekar jord som lå 20 km unna gården, forteller Gjermund. – I stedet ville vi prøve å få mer ut av jorda på gården med tre slåtter og bedre gjødsling. Samtidig fikk vi leid ca. 50 dekar jord nær gården. Dette gir mindre stress, og det er både artigere og enklere å lykkes med å drifte jord som ligger på eller nær gården.

Det er rundballer som gjelder på Ustu Haugset, og fôring skjer med en hjulgående TKS K2 med kutter. Den kjører ut grovfôr tre ganger daglig. Avdråtten var i 2022 på 7 900 kg EKM pr. ku. Det er noe mindre enn snittet i Norge, og lavest av de fem i sammenligningen. Avdråtten i dag ligger på 8 300 kg EKM.

Satser på tre slåtter

Ustu Haugset skiller seg ut blant de fem gårdene med lavest grovfôrkostnader og samtidig topp grovfôrkvalitet. Målt i NEL20 oppnådde Ustu Haugset nest best grovfôrkvalitet av de fem gårdene. Nå gjør beliggenheten at avling pr. dekar blir lav. Likevel satser de på tre slåtter. Førsteslåtten skjer normalt før 10. juni, andreslåtten kommer ca. en måned seinere, mens tredjeslåtten ofte blir de siste dagene i august. Det brukes værdata og varmesum aktivt i valg av eksakt tidspunkt. På første og andre slått slås graset om formiddagen, mens rundballepressa kjører samme kveld. På tredjeslåtten trengs ofte noe mer fortørking.

22-3-10, 25-2-6 og N27

På Ustu Haugset gjødsler de i dag enga mer enn de gjorde før. Det kjøres på tre tonn/dekar husdyrgjødsel på våren, to tonn etter første slått og ett tonn etter andre slått. Men på førsteårs eng kjører de ikke husdyrgjødsel etter første slått av hensyn til enga. På eldre eng brukes 25-2-6 mineralgjødsel om våren sammen med husdyrgjødsel. På ny eng brukes i stedet 22-3-10 til vårgjødsling. Etter første og andre slått overgjødsles det med NS27. Normal mengde er 20 kg/dekar etter første slått og 15 kg etter andre slått.

«Lave grovfôrkostnader på Ustu Haugset har klar sammenheng med lave maskinkostnader.»

Seterdrift og Nofence

Ustu Haugset har seter på fjellet fire mil øst for gården der de melker på bås. Setra ligger 766 m.o.h eller ca. 500 meter høyere enn gården. Nå har Ustu Haugset flest høstbære kyr som går på fjellbeite sommerstid. Men ca. 15 kyr er vinterbære og melkes gjennom sommeren. Gunn Randi og Gjermund har tre døtre, og det har ikke vært noe problem å få Gunn Randi eller en av døtrene til å melde seg som seterbudeie. Ellers har Nofence-teknologien nærmest revolusjonert beitedriften på gården. Det er en teknologi som har gjort beiting og utnytting av utmarksbeite mye enklere.

– Det gjelder særlig på utmarksbeite vi har nær gården. Tidligere gikk kyrne hjem til gården hvis vi slapp dem der, men nå klarer vi utnytte dette utmarksbeite, forteller Gunn Randi.

Vekstskifte med raigras

Gunn Randi og Gjermund er opptatt av å ha eng av god kvalitet. Det vanlige er å legge om enga hvert femte år. Det brukes noe ulike strategier og engblandinger avhengig av jord og steininnhold. Men normalt sås det først inn et år med westerwoldsk raigras. Andre (eller tredje) engåret skålharves raigrasenga, og det sås ei timoteibasert engblanding.

– Vi tror dette gir en vekstskiftefordel, samtidig som det gir smakelig fôr, sier Gjermund.

Tredje, fjerde engår eller ved behov fornyes også enga. Det skjer med ei ugrasharv. Først kjøres ugrasharva en gang for å rake over enga. Deretter kjøres en gang til der de sår i ny engblanding. Da sås det i raigras eller timotei. Gjermund sier dette er en enkel jobb når en har traktor med sporfølgesystem. Engfrøblandingene de bruker til gjenlegg (året etter raigras) er gjerne Spire surfôr normal eller Spire surfôr fiber.

Eldre traktorer gir lave grovfôrkostnader

Lave grovfôrkostnader på Ustu Haugset har klar sammenheng med lave maskinkostnader. Pris på maskiner har steget mye de siste årene, og det er lett å dra på seg kostnader. Gården i Rendalen har to eldre traktorer som bidrar vesentlig til å holde maskinkostnadene lave. Hovedtraktoren er 17 år gammel, men den er utstyrt med sporfølgesystem. Det betyr at for eksempel gjødsling av eng blir veldig nøyaktig og det spares mineralgjødsel. Den andre traktoren er 28 år og har 15 000 timer på telleren. Men samtidig er det som sitter bak på traktorene relativt moderne. Og det er det bak traktoren som teller når jobben skal gjøres. En del av maskinene eies dessuten i fellesskap med naboer (se tabell over maskiner/redskap). Gården leier også inn færre tjenester enn det de andre i sammenligningen. Hvis vi ser på melkepris minus alle fôrkostnader sitter gården øverst i Rendal igjen med mest pr. liter melk. I sum sitter de igjen med 83 øre mer pr. liter enn gården som kommer dårligst ut. Samtidig er gården som kommer dårligst ut i denne sammenligningen ikke noe dårlig drevet gård. Men har du ei kvote på 300 000 liter utgjør forskjellen en kvart million kroner mer på bunnlinja i året.